Difi har fått en del kritikk angående årets kvalitetsvurdering, både via Twitter, direkte tilbakemeldinger og bloggposter. Kongsvinger kommune hadde ambisjoner om å bli kåret til Årets Kommunale Nettsted etter kåringen i fjor, så det er vanskelig for meg å uttale meg uten å virke som en dårlig taper. Jeg prøver likevel :)

Først må jeg få lov til å gratulere Tromsø kommune, Sørum kommune, Regjeringen og de andre nominerte. Det er åpenbart at de har gjort en innsats for å komme helt i toppen i kåringen, for det er en utfordring å score høyt på testen med så begrensede ressurser som finnes i kommunene.

Kongsvinger kommune gjorde forøvrig også bra i vurderingen og landet en 6. plass blant kommunene, så man kan jo ikke klage.

Kommentarstorm på Twitter og i blogger

Kona hadde noen refleksjoner over hvorfor sosiale medier er helt nødvendig for at offentlig sektor skal kunne nå ut til innbyggerne. Det er masse kommentarer på innlegget til Zhayena, og jeg skal prøve å svare litt samlet på dem her.

Som Eirik Hafver Rønjum er inn på må man være der brukerne er. Dette er noe vi så allerede tidlig i nettsatsningen vår. Tilgjengelighet og brukertilpasning var åpenbart sentralt for oss da vi tok dette valget, så det eneste spørsmålet er om det bør være med som en del av kvalitetskriteriene.

Hvor ble det av revisjonen av kriteriene?

Det er ikke første gang sosiale medier er nevnt på kvalitetskonferansen. Det var også et sentralt tema i fjor, og det ble lovt at man skulle ha en grundig gjennomgang av kriteriene for å se om noe kunne endres. Det ble aldri gjort, og Kongsvinger kommune var en av de om gjerne ønsket å komme med innspill.

45 offentlige nettsider fikk 6 stjerner i år, og det tyder jo på at kvaliteten absolutt har blitt bedre. Difi har med andre ord oppnådd mye av det de ønsket. Formålet med Difi er jo nettopp å heve kvaliteten på offentlige nettsider. Men blir det like interessant å få høy score neste år dersom Difi ikke gjør noe med kriteriene sine? Vil verdien av testen være like høy dersom over 50 offentlige nettsteder får høyeste score?

Kongsvinger kommune i kvalitetsvurderingen

Enkelte punkter i kriteriene har vi med hensikt ikke valgt å satse på, og det gjør at vi ikke scorer fullt på alt. Her er en gjennomgang av punkter vi er trukket på:

Tilgjengelighet

Datatabeller er tilgjengelige
Difi har valgt å teste en side på innsynsløsningen vår, som er levert av Acos. Her skal vi selvfølgelig legge press på leverandøren for å få med «caption» og «summery» på alle tabeller, og det vil forhåpentligvis også komme andre kommuner til gode.
Rammer brukes på en måte som reduserer ulempene
Her er ShareThis-knappene vurdert, og dette er også kode som er generert av tredjepart. Akkurat dette tilfellet tror jeg har liten betydning for tilgjengeligheten på siden, men vi skal selvfølgelig følge det opp.

Brukertilpasning

Nettstedet er lett å laste
Uflaks! Vi testet siden noen dager før testen, og da gikk den igjennom, så det må være et bilde som ble byttet ut etter dette som ble for stort.
Søkeresultat blir presentert på en god måte
Hva er hensikten med alfabetisk sortering av søk, bortsett fra på ansattsøk (og der har vi det)?
Nedlastbare dokumenter er publisert som PDF eller ODF
Vi har kun nedlastbare dokumenter i PDF. PDF og ODF er en vederstyggelighet på nett når man har HTML og bør unngås helt.

Nyttig innhold

Nettstedet legger til rette for forenklet informasjonsflyt
Vi mangler automatisert SMS. Finnes det noe tall på hvor mye dette er brukt i offentlige virksomheter som har det? Vi har valgt å satse på e-post, Twitter og Facebook i stedet.
Nettstedet har strukturert informasjon om kjerneoppgaver
Vi har eksterne informasjons-ressurser i tilknytning til tema-/tjenesteinformasjon, men LOS-strukturen vår var nede den dagen testen ble gjort. Surt :(
Nettstedet legger til rette for innsyn i postjournal, saker og møter
Vi mangler «Digitalt innsyn – Mulighet for å se eller laste ned lyd- eller videooverføringer fra møter». Her har jeg også hørt rykter om at slike tjenester blir svært lite brukt i andre offentlige virksomheter, og Eirik Hafver Rønjum ser ut til å være enig.
Nettstedet legger til rette for elektroniske høringer
Vi har publisering av høringsuttalelser via Plandialog, og har klaget på at vi er trekt på denne, men har ikke fått gjennomslag. Vi har til og med tatt oss tid til å lage en instruksjonsvideo om hvordan man bruker Plandialog.

Jevnt over synes jeg vi scorer veldig bra på det som virkelig betyr noe. Hva synes du?

Ønsker til neste års vurdering

Kommunen med høyest score fikk prisen Årets kommunale nettsted og den med høyeste score på tilgjengelighet fikk Årets tilgjengelighetspris. Hvorfor skal man ha en kåring når de som får høyest score vinner prisen?

Etter min mening bør kvalitetskriteriene kraftig revideres til neste år. Man bør virkelig se på hva andre land gjør med sine krav, for eksempel vurdere å implementere Section 508. Vi bør få en bred og åpen diskusjon rundt alle punktene ved at Difi legger ut alle punktene til høring, hvor hele prosessen blir litt mer seriøs enn den var i år.

Om ikke sosiale medier og kommunens tilstedeværelse utover sin lille sfære blir en del av kriteriene, så bør det i alle fall vektlegges sterkere i prisene som utdeles. Bortsett fra GataMi-løsningen til Tromsø ble ikke innovative løsninger nevnt med ett ord under prisutdelingen. Likevel står det i kriteriene til juryen:

Nettstedet skal være nyskapende og utnytte mulighetene som webteknologien gir