Jeg blir litt paff noen ganger over hva folk finner på å legge ut på nett. De virker kanskje uskyldige der og da, men hva om noen år, 5 år, 10 år, når du kanskje har en annen jobb, bor et annet sted eller har en annen kjæreste?
Hva vet Internet om deg?
Har du hatt en tilstedeværelse på nett en stund kan du jo søke på seg selv på pipl.com. Sjansene er store for at du finner noe du ikke er like stolt av. Det er ikke uvanlig at for eksempel arbeidsgivere gjør et søk på nettet på navnet ditt. I stor grad kan du velge selv om det vil gå i din favør eller ikke ved å ha et bevisst forhold til hva du publiserer.
Tommelfingerregel for publisering på nett
Jeg har en tommelfingerregel jeg prøver å følge selv når jeg er på nett: Oppfør deg slik at det «passer seg» for alle rollene du har, også framtidige roller.
For eksempel er jeg både pappa, arbeidstaker, ektemann, kompis og samfunnsborger. Hvilken arbeidssituasjon jeg har om noen år kan jeg ikke vite. Kanskje har jeg fått venner i helt andre kretser med helt andre livssyn, meninger og status enn de jeg har nå. En nesten umulig oppgave, med andre ord, og derfor er det spesielt viktig å være forsiktig.
Noen ganger endrer forutsetningene seg helt også. Flere av kollegene mine fikk en aha-opplevelse når vi måtte bruke våre eksisterende Facebook-konti i jobben. Kanskje det ikke var like lurt å oppdatere statusen med at man hadde hadde en drittdag på jobb? For min del var kanskje sjokket større når jeg fikk venneforespørsel fra mamma på Facebook 
. Dette er selvfølgelig ganske uskyldig, men det setter ting litt i perspektiv i forhold til hvor lite som skal til.
Vern også andres privatliv
Før du legger ut bilde av deg selv med puppene dyttet opp i webkameraet og trutmunn, bør du med andre ord tenke deg om. Du vet ikke hvem som se på, eller hva de kan bruke bildet til, og før du vet ordet av det ligger bildet ditt på penest.no. Eller enda verre: grimmemennesker.dk.
Tenk deg godt om før du legger ut opplysninger om andre også. I det minste bør du be venninna om lov før du legger ut bilder fra dildofesten, selv om de virker uskyldige.
Forøvrig er det ulovlig å legge ut bilder av andre uten lov. Åndsverkloven sier spesifikt at fotografier som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke, med noen få unntak.
Du er så paranoid, Audun!
Neida, jeg legger jo ut masse informasjon, og står stort sett alltid fram med fullt navn. Det får da være måte på hvor konservativ man skal være, tenker du kanskje? Joda. Selvfølgelig skal man få lov til å utfordre seg selv noen ganger, men tenk da igjennom hva du begir deg ut på, og vær beredt til å ta konsekvensene.
En god post om det å være bevisst på hva en legger ut på nettet. Tror det er mange som ikke tenker lengre enn til i morgen. Det en bør være klar over er at bl.a. fremtidens arbeidsgivere har vokst opp med internett, og de VET å bruke nettet for det det er verdt.
| 17. apr, 2009 @ 7:57
Takk for det, Stig. Er vel tvilsomt at denne bloggposten blir spredd til de som faktisk trenger den, men da har jeg i alle fall noe å henvise til
| 18. apr, 2009 @ 11:03
Veldig bra post, Audun! Merkelig at jeg ikke har sett denne før :-/
Egentlig kan du summere det til; Det du ikke vil stå og skrike høyt på Torvalmenningen/Slottsplassen/Torget (stryk det som ikke passer), bør du heller ikke poste på nettet…
Selvsagt er det mulig å være “anonym” på nettet, men hvis du virkelig vil finne ut hvem den “anonyme” er, så er det jo ikke så mye detektiv arbeid som skal til
–
Rune
| 3. mai, 2009 @ 16:20
Anonymitet på nettet er et tveegget sverd. Det er lettere å beskytte sin egen identitet når man er anonym (naturlig nok), men på den andre siden får man ikke samme legitimitet.
Ofte gidder jeg ikke svare anonyme brukere, nettopp fordi de kan svare akkurat det de måtte ønske uten å måtte stå inne for det.
Selvfølgelig skal folk få lov til å være anonyme på nett, men de bør likevel følge de samme prinsippene.
| 3. mai, 2009 @ 20:32
Veldig bra artikkel, fint å se at det fortsatt finnes folk der ute som setter pris på litt anonymitet – i det minste såpass anonymt at de føler de har kontroll over online livet sitt.
Selv har jeg holdt meg unna alle de sosiale trendene som har kommet og gått på rekke og rad. EULA til mange av disse sosiale nettverkene er helt bak mål.
Jeg prøver å ha ett alias for hver spesifikke ting på nettet, om det så er forumer angående nettbutikker, spill eller GNU / Linux, fildeling eller annet – men ble mildt sagt sjokkert da jeg oppdaget at MicroSoft hadde skjønt at aliasene var samme person når jeg skulle logge inn på Hotmail (sjekket faktisk nå nettopp, og nå er det borte – på utsiden, men dypt inne i systemet så vet MS det…).
Uansett så synes jeg det er bra at du setter fokus på samfunnspørsmål som dette, og oppforder folk til å være varsomme.
*skriv 1984-klisje her*
| 3. jul, 2009 @ 3:35