Jeg ser det slurves mye med personlig pronomen i det norske språk. Det gjelder ikke bare bloggere, men også aviser og profesjonelle skribenter både i papirutgaver, på nett, radio og TV. Til og med i våre største aviser og riksdekkende TV brukes «de» der det skulle vært «dem».
For de som ikke vet forskjellen, bruker man «de» når det er subjekt og «dem» når det er objekt. En veldig enkel test for å finne ut som du gjør feil er å bytte ut med «vi»/«oss», eventuelt «jeg»/«meg». Passer det med «oss»/«meg» skal du bruke «dem».
Eksempel:
Se på oss/meg.
Ergo skal det være:
Se på dem.
Noen reagerer også på at vi bruker «han» i stedet for «ham», men dette er ikke like generende, selv om det kan by på noen misforståelser:
De som kjente han, likte han ikke.
Hvem er det som ikke liker hvem her, egentlig?
Når man bytter ut «henne» med «hun», er vi derimot tilbake til fjortisspråk igjen. Det høres rett og slett barnslig ut og er feil…feil…feil.
Han så på hun.
Nå får det være bra med denne eksperimenteringen, for det gjør litt vondt i sjelen min hver gang jeg må taste slike feil 
Det norske språket har som alle andre språk, alltid vært i en stadig utvikling. Det er mange ord som har gått tapt med tiden, ord som forandres på og som kanskje får en litt ny betydning. Jeg ser i grunn ikke på dette som en dårlig ting, for alt skal jo utvikles, også språket. Om ikke språket også skulle utviklet seg, ville vi fortsatt snakket og skrevet dansk i Norge…
På ungdomsskolen ble jeg vranglært at dem bare ble brukt i dialekt og ikke i skriftspråk. Siden har jeg slitt med å riste av meg vranglæren.
Ettersom det meste av det jeg lærte om dette for lengst har gått i den kjente glemmeboken, har jeg tatt konsekvensen og kjøpt en skikkelig grammatikk.
Ellers tror jeg vi må se sorgen i hvitøyet og erkjenne at det norske språk alltid vil være under utvikling. Detaljer som de du omtaler her vil avgå stille med døden, mens nye elementer innføres. Hørte jeg «schøtt» og «schino»?
Som tidligere norsklærer kan det være en prøvelse å lese både blogger og aviser. I tillegg til eksemplene du nevner, kan vi trekke frem et par til som nesten ingen klarer å holde orden på:
Jeg tenker på overfor/ovenfor og ennå/enda. To mer eller mindre likelydende par, men som faktisk betyr to helt forskjellige ting - og brukes veldig ofte feil.
Jeg synes det er så sært at folk bommer på objektsformen av pronomen! Du har likestilt han og ham, men de og dem og hun og henne er slitsomt når folk blander.
@Joakim: At språket utvikles er helt uunngåelig, og forenkling av språket er heller ikke å forakte. Likevel er det trist om mulighetene til å uttrykke nyanser med språket blir borte, eller at det blir vanskelig å uttrykke seg presist. Objektsformen av pronomen mener jeg er helt nødvendig for å få til dette.
Jeg har forresten tidligere skrevet om viktigheten av godt IT-språk.
@Anders: Det er så vidt jeg vet noen dialekter som bruker «de» som objekt også, uten at jeg i farten husker hvilke. I noen tilfeller synes jeg det er helt greit å bruke dialekt, men da bør det være konsekvent.
@Martin: R-en i fransk er jo basert på en talefeil, så hvorfor ikke
. Nei, ærlig talt. Da er det bedre å forkorte ord (som jeg gjør noen ganger). «Paraply» blir «ply» og «appelsin» blir «pelsin». 
@Trond: Ja, noen ganger må jeg tenke meg over to ganger når jeg bruker overfor/ovenfor og ennå/enda. Egentlig tar jeg dem mest på instinkt, tror jeg, for jeg klarer ikke i farten å komme på reglene for bruk.
@Virrvarr: Jeg bruker nesten konsekvent «ham» som objektsform, og synes det er mer naturlig. Kan hende det har med nettopp det faktum at er oppvokst med finnskogdialekter. Mange fine bøyeformer og ord på dialekt, så der har vi mye å lære.
enda/ennå:
Er tidsadverbet det er snakk om, er det faktisk valgfritt om man vil bruke ennå eller enda:
“Jeg har ikke rukket å henge opp klesvasken ennå/enda.”
Men er det gradsadverbet du bruker, skal man kun bruke enda:
“Jeg kastet enda lenger enn deg.”
Ovenfor/overfor:
“Ovenfor” betyr høyere oppe, som i: Han satt ovenfor meg på tribunen. “Overfor” betyr midt imot eller vis à vis, som i: Det du gjorde overfor læreren var feil.
Takk for oppklaringen, Trond. Tror jeg bruker det riktig, men ovenfor/overfor bruker jeg svært sjelden, så det er ikke umulig at jeg har bommet der noen ganger.