Etter å ha gått med moderate ryggsmerter i en ukes tid, fikk jeg en skikkelig knekk på søndag. En lett søppelpose med plast var alt som skulle til, og der lå jeg rett ut uten å klare å hverken sitte eller stå.

Legens diagnose

Lumbago med isjialgi var legens diagnose, da jeg omsider fikk time fire dager etter at jeg ringte, så nå er jeg sykemeldt i ti dager. Smerter i korsryggen er vanligvis noe som går over av seg selv, men jeg må si jeg mister litt respekten for leger som bare skriver ut smertestillende. Legen fikk meg til å beskrive hvor jeg hadde vondt, og spurte om jeg klarte å stå på hælene. Så sjekket kan refleksen i bena og sendte meg hjem igjen.

Lumbago er forøvrig en «samlebetegnelse på mange tilstander som har til felles at de gir smerter i lumbalcolumna» (e.g. korsryggen), for å sitere Wikipedia, og isjias «betegner smerte i benet, oftest utstrålende, på grunn av irritasjon av en eller flere nerverøtter». Dette visste jeg før jeg gikk til legen.

Knekk, brekk, knak!

Rett etter legetimen tok jeg derfor en tur til kiropraktor. Egentlig burde jeg blitt referert dit av legen, fikk jeg høre i etterkant, men jeg tror ikke alle leger er på godfot med fysioterapeuter, naprapater og kiropraktorer.

Han gjorde en grundig sjekk av bevegeligheten i ryggen og fant øyeblikkelig ut hva som var feil. Kiropraktoren unngikk å bruke faguttrykk, men problemet er en sene som kobler hoftebenet med resten av kroppen. To knekk senere klarte jeg å gå normalt, noe jeg ikke hadde klart på en uke. I tillegg fikk jeg tips om øvelser jeg kan gjøre selv for å forebygge at det skjer igjen.

Neste gang går jeg rett til kiropraktor.