Alle som driver med noe i nærheten av datamaskiner og IT-teknologi har garantert vært borte i språklige dilemma. Hele Norge skriker etter en ny norsk dataordbok; Bloggere, oversettere, utviklere, brukerstøtter og brukere trenger gode norske ord på tekniske termer.
Overlatt til oss selv
Noe av grunnen til at oversettelser ofte er for dårlig er at hver og en blir overlatt til seg selv, og må gjette seg fram til passende uttrykk. Selv om resultatet som oftest blir bra, må vi bare vedkjenne at språk er et eget fag og ikke bør utvikles av hvem som helst. Og skal det ha slagkraft bør det være samordnet og felles for hele landet.
Noen har i desperasjon startet på egne initiativ, og flere steder dukker det opp tapre forsøk på dra i land en løsning.
Endelig fokus på norsk fagspråk?
Nå ser det endelig ut som det blir litt fokus på å bevare det norske språk. Norsk dataordbok kom ut i sin siste utgave (nr. 6) i 1997, i dataalderens spede barndom, og vi har etter dette stort sett vært overlatt til oss selv. Norsk språkråd gjør kanskje noe, men det er ytterst lite som blir synlig for de som faktisk skal bruke språket. En norsk dataordbok må være fritt tilgjengelig, og ikke kun tilgjengelig i bokhandelen. Hvis ikke det norske språk er grunnlag nok for å skape en delingskultur, kan vi like godt gå over til engelsk en gang for alle?
Mens vi venter
Mens vi venter får vi bare nøye oss med disse ressursene utviklet av Skolelinux-prosjektet, og ellers prøve så godt vi kan å spre og utvikle det lille som finnes av norsk i fagspråket.
