Jeg kan ikke fordra papir. Papir er gammeldags, det forsøpler og det er umulig å holde orden på uten å ha mastergrad i logistikk. Stort sett gjør jeg mitt ytterste for å unngå å bruke papir selv, men det er noen ganger det blir helt nødvendig.

Her er tre ting som forhindrer meg i å bli papirfri:

  1. Skrekkoder: Noen ganger har jeg behov for å skrive ut kinobilletter eller boardingkort for flyavganger. Disse har strekkoder som skal leses av.
  2. Kart: Jeg vet at dette kan løses med GPS, men det har jeg altså enda ikke gått til innkjøp av.
  3. Lesbarhet: En ytterst sjelden gang skriver jeg ut for å slippe å lese på skjerm.

Strekkoder

Egentlig er ikke strekkoder det helt optimale å bruke. De er jo beregnet for papir. Nevnte jeg at jeg hater papir?

RFID-brikkeRFID har blitt veldig mye diskutert de siste 3-4 årene, hovedsaklig som en erstatning for strekkoder.

Bare for å avklare begrepet: RFID er omtrent som en strekkode, bortsett fra at alt overføres trådløst via radiobølger. For å fange opp signalet fra en RFID-brikke må man være i umiddelbar nærhet av brikken. Avstanden varierer litt i forhold til utstyr og brikke som brukes, men vanlige brikker kan normalt ikke avleses over 20 meter.

For å sende ut radiobølger trengs selvfølgelig energi, men det finnes også passive RFID-brikker som ikke har batteri. Radiobølgene som sendes når brikken skal avleses gir da akkurat nok energi til at RFID-brikken kan sende et svar.

Til nå har RFID stort sett blitt brukt innen logistikk som en erstatning for strekkoder, men flere og flere har begynt å bruke det i blant annet betalings- og autentiseringsløsninger. Flere land har tatt det i bruk i elektroniske pass, mange adgangskort benytter seg av RFID og mobiltelefoner får nå innebygde programmerbare RFID-brikker. Nokia driver til og med og skal ha inn RFID-leser i mobiltelefonen.

Mange er skeptiske til sikkerhet og personvern når det gjelder RFID. Sikkerheten blir nok heller et problem når RFID-brikker og RFID-lesere blir veldig utbredt slik at alt man kjøper kan spores hvorhen man tar det med. En forskjell fra strekkoder er nemlig at RFID ikke bare kan identifisere hvilken type produkt det er, men også nøyaktig når den ble produsert og når det ble kjøpt. Årsaken er at hver RFID er unik. Så knyttes RFID-en til for eksempel hvem som har kjøpt produktet, kunne man i teorien spore produktet (og kanskje også personen) hvor som helst. Det er jo en skremmende tanke.

Det finnes lite lovgivning på området, og dessverre kan det fort føre til uetisk bruk av brikkene. Millioner av enheter har allerede RFID. Noen land har lovgivning som blant annet forbyr pålegg om å bruke RFID, eller forhindrer urimelige fordeler ved å ta det i bruk. Samtidig er det krefter som ønsker at alle produkter som er utstyrt med RFID tydelig skal merkes, for de er svært lett å skjule.

Kart

Som sagt vurderer jeg å gå til innkjøp av GPS, men det er noen ting som har forhindret meg. Blant annet synes jeg det er en skam at generelle kartdata ikke skal være åpne. Til og med kommuner, som tilfører massevis av geografiske data, må betale for kart. Det er selvfølgelig noen sikkerhetsmessige hensyn som må tas også, men det aller meste burde vært åpent.

For min del trenger jeg ikke veldig presise data, så en løsning med triangulering, som blant annet iPhone bruker, hadde egentlig vært nok. Bare litt synd at det foreløpig fungerer dårlig i Norge.

Lesbarhet

Jeg sikler litt på dingser for å lese elektroniske bøker for tiden, men som nevnt tidligere er det fortsatt noen svakheter med eBok-lesere.

Det har skjedd lite på den fronten etter Amazon Kindle, merkelig nok. Netronix EB-300 ser litt spennende ut. Den er ikke lansert enda, men er forventet å komme til høsten. WiFi er noe jeg savner med Kindle, og iRex iLiad blir dyr, så kanskje jeg avventer til det kommer mer nytt om Netronix sin. MobileRead Wiki har i alle fall en god sammenligning av eBok-lesere.

Er det noen som har en eBok-leser å anbefale, så setter jeg stor pris på tips.