ECON har gitt ut en rapport på oppdrag fra Microsoft om at kostnadene ved innføring av ODF vil være betraktelig høyere enn en overgang til OOXML. Innføring av OOXML skal i følge dem koste 135 millioner kroner, mot for 778 millioner for ODF. Dette er klassisk manipulering av tall.

95% hva?

For det første er utgangspunktet helt feil. Og jeg siterer fra rapporten:

Dagens de facto standard kontorpakke, Microsoft Office, som anvendes av 95 pst av brukerne i offentlig sektor, håndterer disse to dokumentformatene ulikt. Overgang til obligatorisk standard dokumentformat medfører dermed kostnader som vil avhenge av hvilket format som velges.

Det stemmer kanskje at 95% av brukerne i offentlig sektor bruker Microsoft Office, men hva som virkelig er interessant å se på er hvor mange som bruker kontorpakker som kan behandle OOXML som standard. Det er det som skal analyseres.

Riktig svar er vel egentlig ingen, for ikke en gang Microsoft følger ECMA-standarden 100%, men benytter seg av en egen variant1. Uansett kreves det minst MS Office 2007 eller nyere for å kunne åpne OOXML uten tillegg, og da tror jeg prosenten vil se litt annerledes ut.

Konvertere eller installere?

For det andre finnes det tillegg til Microsoft Office for å lese og skrive dokumenter i ODF. Rapporten har blant annet følgende med i kostnadsanalysen for ODF:

Utdannelse av IT-personell knyttet til drift, support, serverspesialister med mer, i forbindelse med kontorpakkeskift fra Microsoft Office til Open Office.

Kostnader knyttet til opplæring av saksbehandlere i bruk av ny programvare for de kommuner som innfører går over på ny kontorpakke.

Ettersom det kan legges inn tillegg i Microsoft Office for å behandle ODF-dokumenter, er det ikke nødvendig å ha med disse kostnadene i beregningen.

Samtidig vil jeg også påstå av overgangen fra MS Office 2000/XP/2003 til MS Office 2007 vil være større enn overgangen fra MS Office 2000/XP/2003 til OpenOffice, hvis man ser på bruken isolert. Microsoft har gjort drastiske endringer i brukergrensnittet i 2007-versjonen. Forøvrig er de færreste ansatte i det offentlige spesielt avanserte brukere av kontorstøtteverktøy, så gjør man det riktig bør ikke kostnadene for opplæring være så voldsomme uansett hva man velger.

Under kapittelet om innføring av OOXML står følgende:

I dette alternativet vil det ikke være konverterings-kostnader da alle myndigheter som innfører obligatorisk dokumentstandard vil sende og motta dokumenter i samme format. I dette alternativet vil det heller ikke være kostnader knyttet til tilpasning av kontorpakker og utdannelse av IT-personell og sluttbrukere knyttet til å ta i bruk ny kontorpakke. Hoveddelen av kostnadene er knyttet til bulk-konvertering av eksisterende dokumenter, kostnader knyttet til opplæring av saksbehandlere ved innføring av nye arbeidsrutiner og kostnader knyttet til installasjon av software (plug-ins).

MynterDenne kostnadsberegningen blir i mine øyne urettferdig i forhold til beregningene for ODF. Krever man at OpenOffice må brukes for behandling av ODF-dokumenter, får man også ta med at Microsoft Office 2007 må benyttes for å behandle OOXML-dokumenter. Da vil i alle fall kostnadene bli helt annerledes.

Det finnes ikke muligheter for å oppgradere lisenser for MS Office 2000/2003 til MS Office 2007. Det vil si at man må kjøpe helt nye lisenser. Bare for en mellomstor kommune som Kongsvinger vil det komme på over 1 million kroner bare i lisensutgifter (ettersom vi kjører eldre versjoner). På landsbasis vil jeg tippe at bare lisenskostnadene vil overskride prislappen ECON har satt for konvertering til OOXML.

Opplæringskostnadene i analysen bør også justeres tilsvarende, ettersom en overgang til MS Office 2007 også vil kreve det.

Ikke nok med det. MS Office bør sannsynligvis oppgraderes i løpet av 5-års-perioden analysen går over også. Fortsetter Microsoft med sin prispolitikk uten mulighet for oppgradering, vil vi måtte punge ut med samme beløpet igjen.

Konklusjon

Hver enkelt får vel egentlig gjøre seg opp en mening selv, men i utgangspunktet bør ikke denne debatten handle om kontorstøtteverktøy i det hele tatt. Det er formatene som er viktige, og skal kontorstøtteverktøyene ha livets rett må de bare implementere det som blir vedtatt som standarder uansett. OpenOffice planlegger støtte for OOXML i versjon 3 (september 2008), og Microsoft vil helt sikkert legge inn støtte for ODF etter hvert.

Så min anbefaling er vel egentlig å gå for det produktet man stoler mest på klarer å implementere standardene, dekker flest behov og koster minst.

Fotnoter:

  1. We have the OOXML “standard” and we have the MS-OOXML “reality”, what Microsoft Office actually writes out. It is known, for example, that MS-OOXML can contain scripts, macros and DRM, features that are not documented at all in the OOXML specification. What other features are output by MS Office but not described in the OOXML specification?