Glåmdalen har følgende på forsiden i dag: “Enorme sprik i sosialsatsene i glåmdalskommunene”.
Som en kommentar til mine tidligere poster: Kongsvinger kommune ligger under statens veiledende satser, men ligger likevel høyere enn flere av de andre kommunene i glåmdalsdistriktet (eller Kongsvingerregionen som politikerne ønsker vi skal kalle det). Viktigst er kanskje at Kongsvinger har redusert antall bidragsmottakere betraktelig, blant annet på grunn av sysselsetting, og spesielt i aldersgruppen 18 til 25 år. Nærmere bestemt er antall bidragsmottakere redusert til 48 mot 86 samme måned i fjor i denne aldersgruppa. For alle bidragsmottakere er tallet redusert fra 336 til 280 klienter. Dette har spart kommunen for over en million kroner de første fire månedene i år.
Dette må vel sies å være en god nyhet, og viser at det ikke bare er sosialbudsjettet som styrer hvor godt mennesker har det i kommunen, men også sysselsetting, næringspolitikk, kulturtilbud, infrastruktur og sikkert mye annet jeg har glemt i farten.
Det der med sosialkontor, sosialsatser og sånt er et tveegget sverd. Fordi saken er jo at det sosialstønadene aldri må bli så stor at det lønner seg for folk som fremdeles bor hjemme å gå på sosialkontoret i stedet for å skaffe seg jobb, men samtidig så må de som hr havnet i uføret og har familie få såpass at de klarer med de månedlige utgiftene.
juni 7, 2007 @ 22:43