Bidra til OpenStreetMap med iPhone

Det finnes mange måter man kan bidra til OpenStreetMap, og denne artikkelen viser helt konkret hvordan du kan gjøre det med en iPhone med innebygget GPS.

Hva trenger du?

  1. iPhone 3G
  2. Trails
  3. En e-postadresse
  4. Konto på OpenStreetMap
  5. JOSM (valgfritt)

Før du starter

Installer Trails på din iPhone, og registrer deg på OpenStreetMap.

For å få best mulig resultater fra Trails, bør du gå inn under Settings å sette Required accuracy ganske lavt. Jeg har min på 76m. Minimum distance bør også stå ganske lavt, for eksempel 30m. Da får du en presis sti med punkter tett inntil hverandre.

Så til den valgfrie delen: JOSM. Dette er en Java-applikasjon som du kan bruke til å redigere kartdata på bakgrunn av det du har hentet inn via GPS-en. Mer om denne under.

Forresten: Sørg for å ha relativt fulladet telefon, for GPS-en spiser strøm.

GPS-tracking

iPhone med Trails
iPhone med Trails.
Bilde lånt fra lamouroux.de

Det er noen tips som er greie å ha med seg før man drar ut for å kartlegge verden. For det første bør du ha en plan. Sjekk på OpenStreetMap hva som ikke er kartlagt enda, og tenk ut ei rute for å få med mest mulig. Det er fornuftig å plukke ut stamveier og større veinett først.

Så er det bare å legge ut på tur, enten til fots, på sykkel eller i bil. Åpne Trails og velg å starte en ny rute. Når du har gitt den et navn og trykket Save, starter den automatisk med å kartlegge ruten din. Skal du ta store områder om gangen er det lurt å legge inn «waypoints», slik at du vet hvor veiskiller og lignende ligger.

En annen veldig elegant måte å gjøre det på er å bruke kameraet på telefonen. Det finnes en innebygget knapp for det i Trails. Mange tar bilde av veiskiltene på hver ende av veien, slik at man vet nøyaktig hvor veien går i etterkant. Bruker du JOSM, vil du få opp både ruten du har gått og hvor på ruten bildene er tatt, dersom du importerer inn GPX-fila og bildene dine.

Tegne inn veier, stier og bygninger

Etter at du er ferdig med å kartlegge gater i Trails, kan du sende den på e-post til deg selv rett fra programmet på telefonen. Det finnes også muligheter for å eksportere til EveryTrail og TrailRunner. Du vil motta to filer fra Trails, en med filetternavn GPX og en i KML-format. KML-fila kan blant annet brukes mot Google Maps/Earth, men for dette formålet bruker vi GPX-fila.

Når du skal laste opp GPX-data og tegne inn ruter, kan du enten bruke webgrensesnittet til OpenStreetMap (Potlatch), eller et Java-basert program ved navn JOSM.

Potlatch

Når du logger inn på OpenStreetMap, har du mulighet til å laste opp GPX-filene du har laget. Mine GPS-sporinger er tilgjengelige for alle, ettersom jeg valgte å legge dem ut som Public. Velg Edit på GPX-fila du lastet opp for å begynne å tegne inn veier i kartet.

Før du føler deg helt komfortabel med Potlatch, lønner det seg å velge Edit with save.

Tegn inn veien etter ruta ved å legge inn punkter, og dobbeltklikk for å avslutte veien. Du må minimum gi veien et navn og type, for eksempel:
name: Lerkevegen
highway: residential

For en innføring i Potlatch bør du ta en titt på introduksjonsvideoen og Wiki-siden om hvordan du bruker den.

JOSM

Du trenger Java 1.5 Runtime eller nyere. Når du har installert den, kan du laste ned siste versjon av JOSM.

For å starte JOSM kjører du følgende kommando:

java -Xmx128M -jar josm-latest.jar

128M angir hvor mye minne du ønsker å tilegne JOSM. Skal du redigere store mengder data, kan det være fornuftig å sette denne høyere, for eksempel 512M. Du må kanskje også oppgi en sti til hvor JAR-fila ligger, for eksempel:

java -Xmx128M -jar C:\temp\josm-latest.jar

Du tegner inn veier omtrent som i webgrensesnittet, men det er mye raskere og mer smidig å jobbe med. Endringer du gjør kan lastes opp direkte til OpenStreetMap med ett museklikk rett fra programmet. Det eneste du trenger å gjøre er å sette inn brukernavnet ditt under Rediger-> Innstillinger-> Innstillinger for forbindelse til OSM-serveren.

For mer informasjon om JOSM anbefaler jeg å ta en titt på introduksjonsvideoene og Wiki-siden med installasjons- og brukerveiledning. Det er så enkelt å bruke at selv sønnen min på 6 år klarte å tegne inn noen veier.

Len deg tilbake og nyt synet

Det bør bemerkes at det tar litt tid (e.g. dager) før endringene dukker opp i kartet. Osmarender oppdateres imidlertid raskere, så du kan prøve å velge det i kartet: Øverst til høyre i kartet er det en +. Klikk på denne og huk av for Osmarender og Data. Da skal du kunne få opp endringer du har lagt til i løpet av noen timer.

Det finnes selvfølgelig muligheter for å legge inn andre ting enn veier også. Wikien har en utførlig oversikt over alt som kan legges inn i kartet.

Kommandolinja #2: Input/Output

For at selv helt nybegynnere skal kunne henge med, tenkte jeg å avklare noen begreper aller først.

Kommandolinja («Command Line Interface» eller CLI på engelsk) baserer seg, i motsetning til grafiske brukergrensesnitt («Graphical User Interface» eller GUI på engelsk), utelukkende på tekst. For å bruke kommandolinja trenger man et shell, som er grensesnittet som tolker det du skriver, og overleverer det til datamaskinen. Det finnes flere forskjellige shell, men jeg tror vi for enkelhets skyld forholder oss til bash på Linux og kommandolinja på Windows.

For å nå et shell bruker man en terminalemulator. Dette er rett og slett vinduet du åpner når du skal skrive inn kommandoer i shellet. På Windows ligger CMD inne som standard, så vi benytter oss av den. Igjen finnes det mange forskjellige varianter på Linux, men de mest kjente er gnome-terminal, xterm og konsole. De gjør stort sett det samme, så det har ikke så stor betydning hvilken du bruker.

Hvor finner jeg kommandolinja?

Jeg kommer til å dekke noen kommandoer for Windows også, så vi kan jo begynne med den. Du går kort og godt i startmenyen, velger Kjør (Run) og skriver

cmd

og trykker enter.

På Linux finnes det som nevnt flere shell og terminalemulatorer å velge mellom. Som oftest får du terminalen i fullskjerm ved å trykke Ctrl-Alt-F1 (Ctrl-Alt-F7 for å komme tilbake til det grafiske brukergrensesnittet), men du kan også åpne den som et vindu ved å velge Konsole, Terminal eller xterm i programmenyen. Eksempelvis finner du Terminal under Programmer->Tilbehør på Ubuntu.

Det første du ser når du åpner kommandolinja er en ledetekst. Denne kan konfigureres til å vise forskjellig informasjon, men den kan for eksempel se slik ut:

audun@tjener:~$

I eksemplet viser den brukernavn, maskinnavn og filsti, etterfulgt av et $-tegn. Skriver du inn en kommando og trykker Enter, vil du få opp ledeteksten på nytt når kommandoen er ferdig med å kjøre.

Syntaks

Ettersom datamaskiner er dumme og må ha alt inn med teskje, er det laget en egen grammatikk for kommandolinja. I all hovedsak er den bygget opp slik:

verbal subjekt objekt --adverb --adjektiv

eller på Windows

verbal subjekt objekt /adverb /adjektiv

Det er kun verbal som alltid er påkrevet, og i mange tilfeller er de andre valgfrie eller fraværende. Den enkleste formen for kommando er altså

verbal

På fagterminologi kalles gjerne det jeg her refererer til som adverb og adjektiv brytere eller argumenter. Verbal kalles gjerne bare kommandoen eller programmet, men jeg synes likevel at det kan være greit å dra noen paralleller til et språk vi kjenner.

Da er det kanskje på tide at vi skriver vår første kommando. Åpne terminalen og skriv

ls

på Linux, eller

dir

på Windows. ls (list?) og dir (directory) er kommandoer for å liste opp filer og mapper. I dette tilfellet vises filer og mapper i gjeldende mappe, ettersom vi ikke har angitt noen filsti. For å illustrere en litt mer avansert variant, kan vi liste innholdet i en annen mappe med skjulte filer:

ls /home/audun --all

og på Windows:

dir "C:\Documents and Settings\audun" /ah

Standard inndata og utdata

Input og output Kommandoene er kraftige i seg selv, men det er først når man begynner å behandle output og input (heretter kalt utdata og inndata) med forskjellige kommandoer at det virkelig begynner å bli nyttig.

Som tegningen viser kan en kommando som regel ta inndata og levere utdata til forskjellige kilder, for eksempel en fil eller en annen kommando.

Pipe

Det kanskje mest nyttige med kommandolinja er muligheten for å sende resultatet fra en kommando til en annen.

For å ta et konkret eksempel: En ansatt i kommunen lurte på hvorfor han ikke har fått e-posten som fylkeskommunen har sendt ham. «cat» (Concatenate) er en kommando for å vise alt innholdet i en fil, så man kan skrive

cat /var/log/mail.log

for å få listet opp alt innholdet i e-postloggen.

Vil man hente ut bare linjer som inneholder @hedmark.org, kan man bruke kommandoen «grep». «-i» gjør at den ikke bryr seg om å skille mellom store og små bokstaver.

cat /var/log/mail.log | grep -i @hedmark.org

Resultatet fra cat-kommandoen blir med andre ord brukt som inndata til grep-kommandoen.

Filer som inndata og utdata

Man kan også bruke «krokodilletegn» for å hente data fra eller skrive data til en fil. For å gjøre nøyaktig det samme som i kommandoen over, kan man med andre ord bruke følgende kommando:

grep -i @hedmark.org < /var/log/mail.log

Bruker du krokodilletegnet andre veien, skrives output-en til en fil i stedet for til skjerm.

grep -i @hedmark.org < /var/log/mail.log > /home/audun/e-post_fylkeskommunen.log

Dersom du ønsker å ha en fortløpende logg uten å overskrive kan du bruke doble krokodilletegn. Resultatet blir da lagt til helt på slutten av fila.

grep -i @hedmark.org < /var/log/mail.log >> /home/audun/e-post_fylkeskommunen.log

I Kommandolinja #3 vil jeg å gå igjennom hvordan man som nybegynner kan begynne å bruke kommandolinja effektivt, og hvordan man skal bruke hjelpefunksjonene i kommandolinja.

Ref:

  1. Input/Output Redirection
  2. tuXfiles - Linux command line tutorial for newbies
  3. Learning the Shell

Kommandolinja #1: Innledning

Selv om det blir mindre og mindre nødvendig, betyr ikke det at man ikke bør kunne kommandolinja. Tvert imot kan kommandolinja gjøre så utrolig mye mer enn det du klarer i grafiske brukergrensesnitt, bare man behersker noen få triks.

Tegneseriestripe om kommandolinja fra xkcd
Bildet er hentet fra XKCD. Klikk på bildet for større versjon.

Faktisk vil jeg påstå at kommandolinja aldri vil bli avleggs, ettersom det ikke finnes et eneste fornuftig grafisk brukergrensesnitt som kan tilby tilsvarende funksjonalitet. Ikke tror jeg det vil komme heller.

At man noen ganger benytte seg av kommandolinja er en av hovedårsakene til at folk ikke bruker Linux. For meg er det stikk motsatt.

Her er noen av årsakene til at jeg mener kommandolinja mange ganger er bedre enn et grafisk brukergrensesnitt.

Konsekvent og solid

Alle kommandoer er veldig likt bygget opp. De har en input (vanligvis), output og som regel noen parametre. Thats it! Lærer du deg dette, så kan du bruke programmet.

Lærer man ett program, kan det gjenbrukes i flere situasjoner. Det finnes klare standarder og retningslinjer for kommandoer i motsetning til i grafiske grensesnitt, hvor nesten hver eneste applikasjon har sin egen utforming. For eksempel kan kommandoen «grep» (eller «find» på Windows) brukes til å finne ord i en hvilken som helst fil (eller input). I grafiske brukergrensesnitt er det forskjellig fra applikasjon til applikasjon. Det finnes nedtrekksmenyer, verktøylinjer, musfunksjoner, tekstbokser, hurtigtaster og knapper, og noen har ikke mulighet for å søke i det hele tatt.

At kommandolinja er så konsekvent og enkelt bygget opp gjør det også mye enklere å få (eller gi) hjelp, for eksempel via forum, chat eller e-post. Det er mye enklere å klippe og lime tekst, enn å forklare handlinger du har gjort med mus.

Forutsigbar og enkel

Man «snakker» med maskinen med tastaturet når man bruker kommandolinja, og får et svar tilbake i form av tekst. På mange måter er det mer naturlig og enkelt enn å måtte forholde seg til hundrevis av forskjellige inntrykk du får fra et grafisk brukergrensesnitt.

I motsetning til i grafiske brukergrensesnitt er det lite endringer i hvordan programmene på kommandolinja fungerer. Hvor mange ganger har du ikke blitt nødt til å lære deg et grafisk brukergrensesnitt på nytt etter en oppgradering? Programmene i kommandolinja har stort sett vært uendrede i årevis, og mange av dem vil sannsynligvis være helt identiske om 10 år.

Hvor mange ganger har du forresten opplevd at en knapp, funksjon eller handling i en applikasjon ikke har gjort akkurat det du forventet? Hvor mange ganger har du ikke utilsiktet dratt filer til en plassering du ikke ønsket, eller lukket et vindu du egentlig ønsket å minimere? Slike feil slipper du vanligvis dersom du bruker kommandolinja, selv om man selvfølgelig kan komme til skade for å gjøre feil der også.

Kraftig og komplett

Men ikke la deg lure av den enkle oppbygningen. Kommandolinja er svært slagkraftig. Programmer i kommandolinja kan brukes til ganske avansert scripting og automatisering av prosesser. Muligheten for å sette sammen kommandoer i uendelig mange kombinasjoner, gjør at det stort sett alltid er mulig å løse en oppgave med kommandolinja.

Du kan blant annet bruke outputen fra en kommando som input til en annen, noe jeg tar for meg i detalj i Kommandolinja #2. I mellomtiden kan du jo ta en titt på oversikten over programmer som kan kjøres i kommandolinja for Windows og Linux.

Ref:

  1. The Command Line - The Best Newbie Interface?
  2. 10 Reasons Why the Command Line is More User-Friendly than the Desktop
  3. tuXfiles - Linux command line tutorial for newbies

Mine 14 iPhone-programmer

Her er noen iPhone-applikasjoner jeg anbefaler.

Tweetie

Den klart beste Twitter-klienten. Denne har det meste du skulle trenge; replies, søk, direktemeldinger, favoritter, lagrede søk og muligheten for å søke opp brukere i nærheten.

Tweetie har en veldig fin flyt hvor du enkelt får tilgang til folks profiler, kan følge dem og se på lenkene de publiserer. Du kan også publisere bilder (via twitpic) og lokasjonen din på Twitter.

Shapewriter

Funksjonaliteten i Shapewriter burde vært standard i alle programmer. Den er rett og slett genial. Dessverre fungerer den bare som en selvstendig applikasjon for å ta notater, og den har så vidt jeg har funnet ut bare engelsk ordbok.

Dette må nesten ses for å forstås.
You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Facebook

Facebook-programmet til iPhone funker brukbart til å sjekke status og oppdateringer fra venner.

Den fungerer derimot svært dårlig til det jeg bruker Facebook mest til, nemlig å svare folk som har kommentert statusen min. Men den er gratis, så hvorfor ikke?

Google

Dette er egentlig en samling applikasjoner og lenker. Blant annet inneholder den lenker til Google Leser, Maps, Earth, Mail og selvfølgelig søk, i tillegg til mye mer. Nyttig for de som bruker mange tjenester fra Google.

Midomi

Midomi gjenkjenner musikk, enkelt og greit. Eller enkelt og enkelt; det er i alle fall enkelt for de som bruker den. Å få maskiner til å forstå musikk er derimot svært komplisert, men Midomi klarer det utmerket.

Bare hold opp telefonen mot radioen eller plystre, nynn eller syng sangen, og Midomi forteller deg hva den heter. Det fungerer overraskende bra.

RSS-Player

Hører du mye på podkast, har du sikkert sett svakhetene med iTunes. RSS-player gjør at du kan abonnere på podkaster rett fra telefonen. Den laster automatisk ned alle uspilte episoder, og starter i episoden der du sist slapp.

Yr

Været er noe av det viktigste for folk, så hvorfor ikke få inn en applikajon med skikkelig værvarsel? Yr har lokalvær med langtidsvarsel.

Trails

Jeg vurderer å begynne å bidra til OpenStreetMap, som er en fri global kartløsning. På wikien til OpenStreetMap anbefales Track’n Trails, men den har jeg ikke funnet igjen i AppStore.

Trails ser imidlertid ut til å gjøre jobben. Den kan konfigureres for flere formål, både gange, sykling og bil, og tillater til og med at man kan endre punkter direkte fra telefonen.

Stier kan både importeres og eksporteres som GPX-filer.

Citrix

Denne gir uante muligheter. Faktisk vil du kunne kjøre en hvilken som helst Windows-applikasjon ved hjelp av dette programmet. I alle fall om du har en Citrix-tjener stående.

Radio

Over 90 radiostasjoner i lomma er ikke verst. Den har til og med politiradio på lista over kanaler. I tillegg kan du legge inn egne nettradio-strømmer med Radio. Vel verdt pengene.

PapiJump

Er du rastløs og har 5 minutter å slå ihjel, kan du jo teste ut PapiJump. Den bruker gyroskopet i iPhonen til å styre en liten sprettball.

Fieldrunners

Alle kjenner Tower Defence, og dette er sannsynligvis den beste varianten til iPhone.

Jeg blir imponert dersom noen har klart denne med 3 utganger på hard, men her er det selvfølgelig mulig å justere vanskelighetsgraden akkurat som det passer deg.

Ocarina

Mange har sett at det går an å bruke telefonen som trommemaskin, men du visste kanskje ikke at du også kan bruke den som blåseinstrument?

You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Jeg øver meg på å klare å spille Zelda-låta, men det tar nok litt tid enda for jeg kan ta på meg spillejobber :D

Wordpress

Og denne bloggposten er selvfølgelig skrevet på en iPhone, bortsett fra at videoene er lagt inn i etterkant. Det funker forbausende bra, selv om det åpenbart tar litt lenger tid.

Ut over å skrive og redigere poster, kan du også sjekke kommentarer du har fått på bloggene dine og legge inn bilder. Merkelig nok har jeg ikke funnet noen måte å besvare kommentarer på, og det er jo litt nedtur. Likevel; denne er jo også gratis.

Noen som har andre tips til iPhone Apps, så legg igjen en kommentar i kommentarfeltet da vel :)

Medvirkning til brudd mot åndsverkloven

Det har dukket opp mange interessante diskusjoner rundt dommen i Piratebay-saken.

The Pirate Bay Blant annet er det mye spennende å lese i kommentarfeltet til Gisle Hannemyrs innlegg på det nylanserte nettstedet Delte meninger. NRKBeta, NRK, Teknisk Ukeblad, Digi, Dagbladet og mange fler har skrevet om saken.

Jeg tror mange undervurderer følgene av en rettskraftig dom mot piratene. Slik jeg ser det vil en dom i favør saksøkerne føre til at det blir ulovlig å lenke til ulovlig innhold. Som jeg nevnte på Twitter; vil det også føre til at det blir ulovlig å lenke til innhold som lenker til ulovlig innhold?

Og hvor mye har hensikt å si i denne saken? Dersom hensikten min er å oppfordre til nedlasting av beskyttede åndsverk, vil det uansett metode være mulig å dømme meg for det?

Er Google så forskjellig fra TPB?

Jeg bet meg spesielt merke i en kommentar til Gisles bloggpost:

(…) Men konstruerer du ikke Google-virkeligheten litt vanskeligere enn det den egentlig er? Søket filetype:torrent tropic thunder ser ut til å gi meg akkurat det jeg trenger hvis jeg er på jakt etter Tropic Thunder-filmen. Jeg må ikke luske rundt i hemmelige bakganger på Google for å få til dette? (…)

Det finnes tilpassede Google-søk som kun viser Torrent-filer, driftet av Google (men satt opp av en bruker). Er dette noe annerledes enn Pirate Bay? For alt jeg vet er det ulovlig av meg bare å henvise til Google-søket over? Eller er det ikke det?

Det blir sikkert en rimelig fornuftig rettspraksis når det gjelder slike saker, og det hadde helt klart ikke blitt mindre usikkerhet om TPB vant fram, men jeg er oppriktig bekymret for framtiden til alle automatiske indekseringstjenester og nettsider med brukergenerert innhold.

Jan Omdahl nevner det også i Dagbladets artikkel:

Google er saksøkt flere ganger før, og vil sikkert bli det igjen, av aktører som vil tvinge søkegiganten til å fjerne alle lenker til opphavsrettsbeskyttet materiale.

Tap for TPB vil også ramme lovlig innhold

Jeg har vanskelig for å se hvordan fjerning av opphavsrettsbeskyttet materiale kan fjernes automatisk uten at det går ut over tilgjengeligheten til lovlig innhold, for det finnes ingen måte å automatisk finne ut om innhold er beskyttet. Det må i så fall gjøres manuelt, noe som er svært ressurskrevende. Google har sikkert penger til det, men hva med mindre aktører.

Heldigvis foregår denne saken i Sverige, så den blir uansett ikke rettskraftig i Norge med det første. La oss håpe at vi kan få en klarere lovgivning i forhold til hva som er ulovlig og lovlig i Norge før vi får en slik sak her til lands, for jeg liker ikke tanken på at en liten domstol skal sette lista for hvordan dette skal være.

Din rolle på nett

Jeg blir litt paff noen ganger over hva folk finner på å legge ut på nett. De virker kanskje uskyldige der og da, men hva om noen år, 5 år, 10 år, når du kanskje har en annen jobb, bor et annet sted eller har en annen kjæreste?

Hva vet Internet om deg?

Har du hatt en tilstedeværelse på nett en stund kan du jo søke på seg selv på pipl.com. Sjansene er store for at du finner noe du ikke er like stolt av. Det er ikke uvanlig at for eksempel arbeidsgivere gjør et søk på nettet på navnet ditt. I stor grad kan du velge selv om det vil gå i din favør eller ikke ved å ha et bevisst forhold til hva du publiserer.

Tommelfingerregel for publisering på nett

Jeg har en tommelfingerregel jeg prøver å følge selv når jeg er på nett: Oppfør deg slik at det «passer seg» for alle rollene du har, også framtidige roller.

For eksempel er jeg både pappa, arbeidstaker, ektemann, kompis og samfunnsborger. Hvilken arbeidssituasjon jeg har om noen år kan jeg ikke vite. Kanskje har jeg fått venner i helt andre kretser med helt andre livssyn, meninger og status enn de jeg har nå. En nesten umulig oppgave, med andre ord, og derfor er det spesielt viktig å være forsiktig.

Noen ganger endrer forutsetningene seg helt også. Flere av kollegene mine fikk en aha-opplevelse når vi måtte bruke våre eksisterende Facebook-konti i jobben. Kanskje det ikke var like lurt å oppdatere statusen med at man hadde hadde en drittdag på jobb? For min del var kanskje sjokket større når jeg fikk venneforespørsel fra mamma på Facebook :) . Dette er selvfølgelig ganske uskyldig, men det setter ting litt i perspektiv i forhold til hvor lite som skal til.

Vern også andres privatliv

Fanget i nettet

Martin Cathrae på Flickr

Før du legger ut bilde av deg selv med puppene dyttet opp i webkameraet og trutmunn, bør du med andre ord tenke deg om. Du vet ikke hvem som se på, eller hva de kan bruke bildet til, og før du vet ordet av det ligger bildet ditt på penest.no. Eller enda verre: grimmemennesker.dk.

Tenk deg godt om før du legger ut opplysninger om andre også. I det minste bør du be venninna om lov før du legger ut bilder fra dildofesten, selv om de virker uskyldige.

Forøvrig er det ulovlig å legge ut bilder av andre uten lov. Åndsverkloven sier spesifikt at fotografier som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke, med noen få unntak.

Du er så paranoid, Audun!

Neida, jeg legger jo ut masse informasjon, og står stort sett alltid fram med fullt navn. Det får da være måte på hvor konservativ man skal være, tenker du kanskje? Joda. Selvfølgelig skal man få lov til å utfordre seg selv noen ganger, men tenk da igjennom hva du begir deg ut på, og vær beredt til å ta konsekvensene.

Nydarwinisme vs kreasjonisme

Man skal være forsiktig med å stemple teorier som rene fakta. Men selv om Darwins teorier hadde noen hull som ikke lot seg bevise i første omgang, er det drøyt å forkaste evolusjonslæren helt og hinte til at kreasjonisme er riktig vei å gå, slik læreren på Moltemyr skole i Arendal har gjort (de har nå fjernet siden, men finnes fortsatt i Googles hurtiglager).

Hva er kreasjonisme?

Kreasjonismen er en teori om at verden er skapt av en gudommelig makt:

For rundt 6000 år siden skapte Gud hele universet fra intet i en periode på litt under en uke. For rundt 4400 år siden ble jorden ødelagt av en verdensflom som i løpet av et års tid dannet alle sedimentær lag, kull, olje og de fleste av fossilene vi finner. Det er vitenskapelig uholdbart at verden har blitt slik den er idag kun ved naturlige, gradvise prosesser.

Sitatet er hentet fra Kreasjonisme.com, og baserer seg på såkalt ung-jord-kreasjonisme. Det vil si at bibelen tolkes bokstavelig, i motsetning til gammel-jord-kreasjonistene, som mener at jorden og universet ble skapt for mer enn 6000 år siden. Gammel-jord-kreasjonisme er med andre ord stort sett forenelig med evolusjonslæren, og ser ikke på bibelens tidsregning bokstavelig.

Det er vanskelig for meg å forklare hva kreasjonistene mener, så jeg lar bare denne mannen overta:
You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video
Du finner de 10 andre episodene av foredraget på Youtube også.

Ettersom kreasjonismen legger all sin lit til en uransakelig skaperkraft, er det vanskelig å motbevise den, men man kan selvfølgelig komme med noen antagelser basert på teorien. Vitenskaplige teorier trenger nettopp dette for å bli anerkjent. Man må med andre ord kunne komme med noen prediksjoner for teorien og bevise at de stemmer. Her feiler kreasjonismen på mange punkter.

Les mer om kreasjonisme på Wikipedia.

Nydarwinisme

Nydarwinisme er en evolusjon (hehe) av Darwins teorier, og forsøker å forklare blant annet makroevolusjon. Makroevolusjon er når en art utvikler seg til en ny art, og er helt nødvendig for å kunne bevise at alle arter har ett opphav i vitenskapen. Kreasjonister mener at makroevolusjon er umulig og aldri har funnet sted, men Talkorigins har en liste over nye arter som har oppstått — noen i laboratorium og andre i naturen.

Kreasjonister hevder også at det ikke finnes fossiler av dyr og planter hvor man kan observere overgangen mellom to slike arter. Dette er også feil, men det er sant at det finnes ganske få slike funn. Det finnes det mange årsaker til. Blant annet råtner organisk materiale fort og blir borte. Det finnes svært få steder hvor miljøet er så optimalt at fossilene holder seg intakte over tid, så mengden arter vi kan finne vil alltid være lavt. Dessuten vet vi ikke så mye om overgangen mellom arter kan ha forekommet raskt og over få individer.

The reason I’m convinced God does not exist is — well I’m not convinced he doesn’t exist — I simply turn it around; There is no positive reason why God does exist. And therefore, although God might exist, he is no more likely to exist than the tooth fairy or pink unicorns. So why bother to believe in something for which there is no shred of evidence, when there is so much for which there is a great deal of evidence, and you can spend a lifetime finding out about it.

Sitatet er hentet fra Richard Darwins: God and the Universe. Kort fortalt: Det er greit å kritisere Darwins lære, men da får det for pokker være basert på fakta og verifiserbare antagelser, og ikke bare fri fantasi og løgn.

Moltemyr-fenomenet

Læreren på Moltemyr har tydeligvis prøvd å gjøre litt research før han postet artikkelen på skolens side, men hevder han ikke har funnet beviser for Darwins lære. Han kan ikke ha gravd veldig dypt, for Wikipedia har blant annet en utfyllende artikkel om makroevolusjon med referanser. Den norske utgaven er dessverre fortsatt ganske tynn, så kast dere gjerne på og forbedre den (ikke minst i forhold til referanser).

Læreren hevder at han ikke driver propaganda, men oppfordrer elevene til å tenke selv. Det gjør man ikke ved å kaste ut påstander uten å gjøre hjemmeleksene sine. Det hadde kanskje vært fornuftig å bruke hodet litt selv også?

La meg illustrere: Ved hjelp av prediksjoner med utgangspunkt i de to teoriene har mannen i videoen under konkludert med at kreasjonismen ikke holder mål. Dette er en velkjent vitenskaplig metode, også kjent som deduktiv resonering.
You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Uansett er det kanskje på tide at bruk av Google og kildekritikk blir obligatoriske fag på lærerskolen? Og neste gang kanskje læreren kunne spørre på Twitter først? Der er det i alle fall noen som har skjønt det. Web 2.0 i undervisningen er undervurdert.

Ref:

Lego

Lego må være det mest geniale leketøyet som finnes, og guttungen har fått litt av en samling etter hvert. Hver bursdag og jul får han gjerne flere gaver som inneholder Lego, og det skal ikke mye inspirasjon til før han har får idéer om å bygge noe nytt.

Trebuchet

trebuchet.jpg Dette er en trebuchet — en beleiringsmaskin som ofte ble brukt i middelalderen. I motsetning til en katapult eller ballista, bruker trebucheten en motvekt for å kaste knusende prosjektiler.

I dette tilfellet er det Chewbacca som styrer utløsermekanismen. De andre karene står nok litt utsatt til :)

Biler og pingviner

superbil.jpg Ettersom vi har så mye Lego, er det dumt å kjøpe nye sett hele tiden. Derfor har vi begynt å bruke en internettside med instruksjonsbrosjyrer for over 3.000 Lego-sett. Den er litt treg å navigere i, men med så mye godt innhold har vi tid til å vente.

Det jobbes nå med en AT-ST fra Star Wars-universet. Vi mangler noen deler, men da er det bare å improvisere litt. I mellomtiden lages det biler, båter og fly i alle mulige fasonger og farger. De rives ned og bygges opp igjen så fort at det ikke alltid blir tid til å ta bilde av dem.

pingvin.jpg Det er egentlig ikke behov for instruksjonsbøker heller, for det er ikke mangel på inspirasjon. Jeg må innrømme at jeg fikk en liten tåre i øyekroken når jeg så han hadde laget en rekke søte, små pingviner. Det er nok mer en referanse til pingvinene i Batman Returns enn Linux, men det er da et skritt i riktig retning.

Oppbevaring av Lego

Oppbevaring av Lego er også en utfordring når det blir så mye. Jeg kan på det sterkeste anbefale oppbevaringsboksene til Skeidar. De er akkurat passe dype til at du slipper å tømme ut all Lego-en for å komme til og de kan enkelt stables oppå hverandre. Billige er de også. Vi har fire slike fulle med Lego, og må nok gå til innkjøp av fler.

Patenter hindrer innovasjon

I mange tilfeller hindrer patenter innovasjon, for eksempel innen områder som medisin, programvare og teknologi.

Om patenter og patentinnehavere

Å være patentinnehaver innebærer ikke en rett til å bruke eller lage oppfinnelsen, men å hindre andre i å bruke den. Patenterer man for eksempel en forbedring av et produkt som allerede er patentert, kan man også hindre den opprinnelige pantentinnehaveren i å bruke forbedringen.

Steve Ballmer i Microsoft snakker om GPL og Linux som en kreft som sprer seg, men patenter er mye mer destruktivt om det brukes feil. Jeg sier ikke at det ikke finnes uetisk oppførsel innen fri programvare også, men tatt i betraktning hvor mange brudd det er mot GPL, finnes det merkelig få søksmål.

Det er en kjent sak at idéer ofte kommer fra flere hold. Faktisk er det så mange som kommer med de samme idéene at det sies at det oftere er regelen enn unntaket at patentsøkeren ikke er opphavsmannen til oppfinnelsen. Egentlig er det svært få patenter som er virkelig geniale nytenkende løsninger. Det meste er løsninger som allerede er oppfunnet, men der idéen blir ytterligere raffinert og beskrevet i detalj.

Men idéer alene skaper ikke innovasjon. Innovasjon er å ta en idé og utvikle noe spektakulært. Så hvorfor ikke finne en måte å premiere de som lager noe spektakulært av en idé i stedet, som griper den gode idéen og gjør noe med den? Hei, vent nå litt. Det gjør vi jo allerede! Så hva skal vi med patenter?

Patenttroll

De som har som mål å gjøre det stikk motsatte kaller vi gjerne patenttroll. De tar over patentrettigheter med eneste formål å utnytte dem for å tjene penger uten å produsere noe. Gjerne gjøres dette ved å kjøpe patenter fra andre, og saksøke de som har brukt patenten til å lage noe. Mange selskaper hamstrer en portefølje av patenter innenfor et gitt område for å ha et bredere nedslagsfelt.

Åndsverkloven

Når det gjelder programvare og teknologi, som jeg brenner for, finnes det allerede lovgivning som beskytter intellektuell eiendom, eller immatrialrett, nemlig åndsverkloven. Det gjør at patentlovgivningen i utgangspunktet bare har som oppgave å forhindre oppfinnerens idé i å bli benyttet inntil idéen har blitt raffinert, produsert og har solgt nok til at oppfinneren kan leve resten av sine dager under en parasoll på stranden. I tillegg til det å ha en database over alle oppfinnelser samlet på ett sted, selvfølgelig.

Hindrer patenter innovasjon?

Man skal likevel ikke helt forkaste verdien av patenter, for i mange tilfeller oppmuntrer de til å publisere nye ideer. Og det var dette som opprinnelig var intensjonen med patenter – å samle beskrivelser av alle gode idéer, og gjøre det mulig å dele dem uten å miste inntektspotensialet.

Uten patenter hadde sannsynligvis en del oppfinnelser aldri sett dagens lys. For hvorfor skal man bruke masse tid på å raffinere en idé, dersom andre med mer ressurser uansett kan stjele den eller utkonkurrere deg.

Det er likevel flere problemer med patenter slik de fungerer i dag. For det første har patentregistrene vokst seg så store at det har blitt helt uhåndterlig (patentinflasjon). European Patent Office har over 30.000 patenter på programvare alene. Det finnes så mange overlappende og per definisjon ugyldige patenter at hele tanken bak patentene fullstendig har druknet. Kort fortalt er det som å spille minesveiper i blinde å begynne å selge eller dele ut et produkt, for det er veldig vanskelig å få oversikt over om løsninger du bruker er patentert.

For å illustrere kan du jo bare sjekke ut eksempelsiden til FFI om generelle og «brede» patenter. Det finnes så generelle patenter som for eksempel betaling med kredittkort over nettet, bestilling ved hjelp av mobiltelefon og elektronisk handlekurv på nett.

En annen stor fare med patenter er sikkerhet. I praksis kan vi oppleve at sikkerhetsmekanismer blir patentert slik at andre blir forhindret i å bruke dem. Finner et patenttroll et stort generelt sikkerhetshull kan vi med andre ord være i virkelig trøbbel.

Så hva er løsningen?

Det vet jeg ikke. Jeg tror mye ville være løst om vi fikk mye strengere krav til patenter; at det må være noe helt unikt og spesifikt. Patenter innen programvare hører uansett ingensteds hjemme og bør avskaffes.

Ref:

Videopodcasts

Kort og enkelt, ettersom jeg ikke har spesielt mye tid til blogging for tiden; Her er listen over videopodcasts jeg ser på:

Her er en smakebit fra gutta bak Linux Action Show:
You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Jeg har tidligere nevnt noen podcasts som er like godt egnet bare på øret. Selv om posten er gammel, gjelder fortsatt det meste av det som står der.




Bad Behavior has blocked 86 access attempts in the last 7 days.